• Traumer, symptomer og sykdom



    Vanskelige livserfaringer setter spor. Krenkelser, mobbing, incest, seksuelle overgrep, utrygghet og omsorgssvikt i tidlig barndom ligger ofte bak smerte og sykdom i voksen alder. Også generasjonsoverførte traumer setter spor.

    Alt vi trenger for å bearbeide traumene er lagret i kroppen og kommer frem i terapien når vi trenger det. Prof. Franz Ruppert

    Ordet trauma er gresk og betyr å gjennomhulle noe som er intakt. Sagt på en annen måte har kroppen eller sjelen fått en skade eller et sår. For bare noen år tilbake var ordet traume nærmest et tabuord. Heldigvis har dette endret seg drastisk de siste årene. Forfattere, forskere og journalister har publisert et stort antall bøker og artikler om temaet og ordet traume er nå et vanlig brukt ord i norsk språk. Forfattere som Anna Luise Kirkengen, Ane Brandzæg Næss, Kari Killen, Inga Marte Thorkildsen, Franz Ruppert , Marta Thorsheim m.fl. har alle i de seneste åra kommet med bøker som bidrar med kunnskap om hvor sårbare vi er som små barn, og hvordan krenkelser i egen eller forfedrenes barndom setter varige spor som kan komme til uttrykk gjennom mange forskjellige symptomer, også når vi blir voksne. Dr. Gabor Maté’s forskning, bl.a. publisert i hans bok «Når kroppen sier nei», bygger opp under arbeidene til forfatterne nevnt ovenfor. Å få vite om sammenhengen mellom erfaringer og følelser kan gi mening, og når noe ikke er meningsløst, men forståelig, kan det i seg selv være en lettelse. Det kan være det som skal til for å komme i gang med en prosess der man bearbeider krenkelser og vonde erfaringer. Dr. Siegels bok innen nevrobiologi «Pocket guide to Interpersonal neurobiology» og Joachim Bauers bok «Hvorfor jeg føler det du føler» er viktige bidrag til forståelsen av hvordan speiling gjennom representanter kan aktivere speilnevroner i hjernen og gjøre det mulig å vekke minner, både eksplisitte og implisitte. Traumer setter spor og kan gi symptomer og sykdommer. De kan også være en hindring for å leve livet slik vi ønsker.

  • Ulike typer traumer, også kjærlighetstraumer


    Traumer kan blant annet oppstå som følge av naturkatastrofer, menneskelig vold, incest, seksuelle overgrep og mangel på kjærlighet. De kan videre deles i
    Eksistensielle traumer
    Tapstraumer
    Kjærlighetstraumer («Trauma of Love» tidl. tilknytningstraumer/symbiosetraumer)
    Identitetstraumer , dvs tidlige traumer
    Tilknytningssystem traumer
    Det er de to første traumetypene vi som oftest forbinder med traumer. Det er også dem som er enklest å bearbeide. Intensjonsmetoden viser seg imidlertid å være velegnet for å bearbeide alle disse traumetypene.
    Prof. Franz Ruppert har forsket både på eksistensielle traumer, tapstraumer, kjærlighetstraumer, identitetstraumer og tilknytningssystemtraumer, og funnene underbygger at resonansprosessen med fokus på egen intensjon er en god metode ved alle typer traumatiseringer og krenkelser.